Language

Motstridende folkemening om sammenslåing

Folkets mening er viktig, men varierer etter hvilket verktøy som brukes for å hente den inn. Illlustrasjonsfoto: Xavier Arnau
Folkets mening er viktig, men varierer etter hvilket verktøy som brukes for å hente den inn. Illlustrasjonsfoto: Xavier Arnau

Hva betyr det når folkeavstemminger og spørreundersøkelser gir forskjellig svar på samme spørsmål, i samme kommune?

I kommunereformen ble innbyggermeningen innhentet i 262 kommuner. Flertallet av kommunene som innhentet innbyggernes mening, benyttet både spørreundersøkelse og folkeavstemming.

Nå har et forskningsprosjekt undersøkt innbyggermedvirkningen i kommunereformen. Prosjektet er utført av Nordlandsforskning og RURALIS – Institutt for Rural- og Regionalforskning, på oppdrag fra KS. Forskerne har funnet ut at politikerne i mange tilfeller har fått motstridende råd fra sine innbyggere.

– 40 prosent av kommunene som benyttet både folkeavstemming og spørreundersøkelse i kommunereformen, fikk ulikt svar på samme spørsmål, forteller forsker Arild Gjertsen ved Nordlandsforskning.

Vektes ulikt
Forskerne tror årsaken til de selvmotsigende svarene, ligger i folks oppfatning av de to ulike verktøyene som ble brukt for å hente inn meninger.

– Vi tror at folkeavstemninger og spørreundersøkelser veies ulikt av innbyggerne. Å møte ved stemmeurna gir, sammenlignet med å bli oppringt av et meningsmålingsinstitutt, et helt annet preg av alvor, mener Gjertsen.

Å legge seddelen i urna føles som å delta i en demokratisk beslutningsprosess. Å svare på en spørreundersøkelse om kommunesammenslåing, føles neppe mer alvorlig enn en markedsundersøkelse om medievaner.

– Kommunepolitikere i vår studie oppgir at de opplever at folkeavstemninger har en sterkere stilling enn innbyggerundersøkelsene. Dette underbygges av at mange folkevalgte ser folkeavstemningene som reelt bindende, selv om de juridisk kun er rådgivende, påpeker Gjertsen.


Arild Gjertsen. Foto: Morten Ovesen

Ulike styrker og svakheter
I rapporten fra forskningsprosjektet pekes det på gode og dårlige sider ved folkeavstemming og spørreundersøkelser. Førstnevnte oppfattes som demokratisk legitim, men gir ikke kommunestyret innsikt i hvilke preferanser innbyggerne har for sammenslåingsretning.

– Å benytte folkeavstemming til å lodde stemmingen for alternativ A, B eller C gir mange og gjerne uklare alternativer på stemmeseddelen, noe som helt klart var tilfelle i mange av folkeavstemmingene i kommunereformen, sier Gjertsen.

Fordelen med gode spørreundersøkelser er at de er velegnet til å undersøke innbyggernes preferanser for sammenslåingsalternativer, og de kan også gi kommunestyret kunnskap om hvorfor innbyggernes preferanser går i de retningene de gjør.

– Det store problemet med spørreundersøkelser er imidlertid at ikke alle stemmeberettigede får delta, og at respondentens opplevelse av å delta i en demokratisk beslutningskjede er uklar sammenlignet med å delta i en folkeavstemming, sier Gjertsen.

Anbefaler klarere regelverk
Forskningsprosjektet gir viktig lærdom, sett i lys av regjeringas ønske om videre arbeid med kommunekartet.

– Vi mener kommunene bør stilles ovenfor et klarere regelverk. Kommuner som frivillig skal endre sine grenser, bør pålegges å undersøke innbyggernes ønsker på en måte som sikrer kunnskap om hvor god kunnskap innbyggerne har om kommunen, understreker Gjertsen.

– Vår andre anbefaling er at kommuner pålegges å gjennomføre en rådgivende folkeavstemming, etter kommunestyret har samlet seg om ett konkret sammenslåingsalternativ.

Klarer ikke kommunestyret å samle seg om et slikt alternativ, er det fylkesmannen som avgjør sammenslåingsalternativet kommunen skal legge fram ved stemmeurnen. Forskerne anbefaler også at det stilles krav om at folkeavstemmingen kun skal ha tre alternativer: Ja til sammenslåing med konkret og avklart sammenslåingsalternativ, nei til sammenslåing og blank.

– På denne måten tror vi at kommunene unngår politiske sverdslag om innbyggerhøringen, sier Gjertsen.

Nordlandsforskning
Postboks 1490
N-8049 Bodø
Norge

Besøksadresse: Universitetsalleen 11
Tlf: +47 75 41 18 10
E-post nf@nforsk.no

Bank konto: 4500 55 98811
NO/VAT 989 714 309 MVA
Personvern