Her merker folk miljøendringene i hverdagen

Kirkegård i nærheten av stranda og havet. Foto: Marianne Karlsson.
Kirkegård i nærheten av stranda og havet. Foto: Marianne Karlsson.

For folk i Belize i Karibia er ikke klimaendringene lenger bare tall og prognoser. De merker konsekvensene på kroppen. Både naturen og hverdagslivet forandres for folk på Belize i Karibia som følge av klimaendringene.

I en landsby er stranden hvor folk giftet seg og brukte som møteplass, nesten skylt vekk. Lokalbefolkningen er også bekymret for at kirkegården ikke langt unna strandkanten skal gå samme veien. 

På Belize i Det karibiske hav har klimaendringene fått store innvirkninger på lokalbefolkningens dagligliv og levevei.

– Jeg ser mange slike sosiale konsekvenser av miljøendringene, forteller forsker Marianne Karlsson. Hun har bodd i Belize og levd sammen med landsbybeboere som nå opplever endringer i miljø og klima på kroppen. 

– En av landsbyene jeg studerte, har mistet et viktig sosialt møtested med stranda. Her møttes folk, hadde fester og til og med bryllup. Når dette blir borte, så får dette noe å si for folks livskvalitet, sier Karlsson.

Lokal tilpasning – men ingen varig løsning

I en av landsbyene som hadde opplevd mye erosjon – at strender og land nær havet forsvinner ut i havet, gikk landsbybeboerne sammen med frivillige organisasjoner og media for å få fram budskapet til myndighetene. Det førte til at landsbyen fikk hjelp og penger til å bygge en provisorisk beskyttelsesmur for å bøte på erosjonsproblemet.

Provisorisk støttemur for å motvirke erosjon. Foto: Marianne Karlsson.

– Det var jo bra, men det ble ikke gjort noe med årsaken til at landet forsvant i havet. Nemlig at en plantasje lenger opp i landet tok vann fra ei elv som tidligere har ført med seg sand og grus ut til kysten, og dermed holdt erosjonen i sjakk. Beskyttelsesmuren løste ingen problemer på lang sikt, sier Karlsson.

Her ser vi at lokale tilpasninger, som disse murene, ikke holder om nasjonale myndigheter og lokalbefolkningen ikke spiller på lag. Karlsson fant ut at det var store forskjeller mellom hva som ses på som viktig for å bevare og beskytte miljøet på nasjonalt og lokalt plan.

Utsatte øystater

Belize i Karibia er særskilt utsatt for klimaendringer og kategoriseres i FN under små øystater, til tross at det ikke er en øy. Disse øystatene er ofte små, avhengige av naturressurser og har små eksportrettede økonomier som er avhengige av én eller to næringer.

– Disse øystatene er allerede utsatte for naturkatastrofer, som får store konsekvenser, forklarer Karlsson.

For eksempel kan en naturkatastrofe bety at over 200 prosent av bruttonasjonalproduktet kan forsvinne, noe som skjedde etter en orkan i Grenada i 2004.

Mange små øystater ligger lavt i terrenget, og stigning av havnivået i sammenheng med lokale naturlige og politiske forhold kan få store konsekvenser. FNs klimapanel mener at innen 2100 vil havnivået stige mellom 30 og 82 centimeter avhengige av utslippsscenarier. Andre forskere mener at havnivåstigninger over én meter er sannsynlige om ikke kraftige utslippsreduksjoner gjøres nå.

– For Belize vil én meter havnivåstigning bety at halvparten av flyplassene forsvinner. Forsvinne vil også mange hoteller, veier og kystsamfunn. Med andre ord store konsekvenser, understreker Karlsson. Et paradoks er at turistnæringens utbygging av kystområder fører til store miljøendringer og erosjon i Belize i dag.

Beboerne på Belize har også klart å møte miljø- og klimaendringene med innovasjon og tilpasning. (Foto: Marianne Karlsson)

Se bak tallene

Karlsson ønsket i sin doktorgradsavhandling å se bak alle disse tallene og prosentene og undersøke hva alle endringene har å si for lokalbefolkningen.

– Forskerne har funnet mange tall om klimaendringene i Belize og Karibia. Men det er ikke mange som har undersøkt hvordan endringene oppleves, og hvordan lokalbefolkningen tilpasser seg, sier Karlsson.

For å få svar på dette har hun bodd i Belize i åtte måneder, snakket med folk, vært med på fisketurene og levd i to lokalsamfunn som både blir og er berørt av miljø- og klimaendringene.

– Men miljø og klimaendringene kan ikke ses på for seg selv. Endringene kommer også av politiske og økonomiske endringer og hendelser, forklarer Karlsson.

– I en av de landsbyene jeg bodde i hadde det vært en orkan på 1950-tallet. Ødeleggelsene førte til at lokalbefolkningen sluttet med landbruk og gikk over til fiske som levevei. Men det er politiske og økonomiske rammebetingelser som har størst innvirkning på hvordan folk endrer og tilpasser seg nye leveveier, sier hun.

Innovasjon i møte med endringer

– Det som bekymrer meg, er at det virket som folk i den ene landsbyen hadde mistet litt troen på framtida. Tapt land er også tapt framtidig utvikling av samme landet. Det er flere som flytter, det er få jobber og de har ikke troen på at ungene skal vokse opp på samme måte som dem selv.

Karlsson ser også at landsbybeboerne har tilpasset seg mange endringer, og de har vært aktive og innovative i møte med endringene.

– Det trengs også politikk og rammebetingelser som legger til rette for lokal tilpasning og utvikling, for å møte framtidens utfordringer, avslutter Karlsson.

Nordlandsforskning
Postboks 1490
N-8049 Bodø
Norge

Besøksadresse: Universitetsalleen 11
Tlf: +47 75 41 18 10
E-post nf@nforsk.no

Bank konto: 4500 55 98811
NO/VAT 989 714 309 MVA
Personvern