Language

Får kartet til å stemme med terrenget

Foto:
Reindriver Tom Lifjell (i midten) tegner endringer rett inn på kartet, mens forskerne Camilla Risvoll og Svein Morten Eilertsen følger med. Foto: Aase Kristine Lundberg

Beiteforhold for rein endrer seg raskt. Nå samarbeider reineiere med forskere om å synliggjøre beitetilgang på kartene.

Metoden kalles «participatory mapping» og kombinerer lokal, erfaringsbasert kunnskap med moderne karttegning.

– For eksempel kan et område som tidligere var et godt vinterbeite, nå være mye vanskeligere å benytte seg av grunnet ising, rovdyr eller andre faktorer. Kunnskapen om slike endringer er det bare de som jevnlig benytter området som har, og derfor må de involveres, sier Camilla Risvoll, forsker ved Nordlandsforskning og leder for prosjektet Fleksirein. 

Et av målene er å synliggjøre beitetilgang og beitebruk på kartene, basert på reineiernes erfaring og kunnskap. Arbeidet gjøres av Risvoll, Svein Morten Eilertsen og Aase Kristine Lundberg fra Nordlandsforskning, samt partnere fra NIBIO, Nord universitet og Stockholm Resilience Center. Denne aktiviteten er et av flere fokusområder for Fleksirein. Prosjektet undersøker fleksibilitet i reindriftsnæringa  i møte med ulike endringer i rammebetingelsene, som offentlig forvaltning står bak. 

Fleksirein samarbeider med Duokta og Ildgruben reinbeitedistrikt, altså områder både nord og sør for Saltfjellet i Nordland.
 


Reinflytting over Fauskemyran med flokken til Duokta reinbeitedistrikt. Foto: Camilla Risvoll
 

Fleksibilitet er avgjørende
Tilgang til gode beiteområder er fundamentalt for reindrifta. Reindriftsutøvere flytter flokken etter de beste beiteforholdene. Men hvilke områder som er tilgjengelig, varierer. Reindriftsnæringa er avhengig av handlingsrom og fleksibilitet for å kunne manøvrere i et landskap med mange endringer som skjer samtidig og ofte forsterker hverandre.

– Her i Nordland viser det seg at fleksibilitet i forhold til beitetilgang er avgjørende for at reindrifta skal klare å tilpasse seg når endringene kommer, sier forsker Svein Morten Eilertsen.

 – Fleksibilitet er handlefriheten til å ta og gjennomføre beslutninger som sikrer både reindriftens umiddelbare og langsiktige produksjon og bærekraft, utdyper han.

Institusjonelle endringsprosesser som rovviltforvaltning, økonomiske rammebetingelser, og ulik tilgang til alternative beiter i kystnære strøk og i Sverige, er viktige aspekter som påvirker fleksibiliteten i Nordlands reindriftsnæring. I tillegg spiller klimaendringer en vesentlig rolle.

– Derfor er det nødvendig å se på sammenhengen mellom rovviltforvaltningen, økt rovdyrpress og klimaendringer. Dette er fokuset vårt i Fleksirein, sier Eilertsen.
 


Mats Pavall fra Duokta reinbeitedistrikt, og Camilla Risvoll og Svein Morten Eilertsen fra Nordlandsforskning, er sentrale i prosjektet Fleksirein. Foto: Thoralf Fagertun
 

Vil skape bedre dialog
Det er et uttalt mål at både rovdyr og beitedyr skal tas hensyn til. Rovdyr krever store leveområder og disse områdene bør naturlig nok reinflokkene styre utenom. Men i et langt og smalt fylke som Nordland er dette lettere sagt enn gjort.

– Arbeidet med ny forvaltningsplan for rovvilt i Nordland er enda ikke avsluttet. Nemda har nylig fått tilbakemelding fra Klima- og miljødepartementet om at de ikke er fornøyd med resultatet og at planen må gjennomgås på nytt, forteller Risvoll.

Dette er et svært viktig og komplekst arbeid. Norge har forpliktet seg til å ta vare på store rovdyr, men også å ivareta primærnæringene.

– Her ligger det opplagt konflikter mellom beitebruk og vern av rovdyr, sier hun.

Forskerne følger prosessen. Prosjektet har som mål å utvikle et velfungerende samarbeid mellom forskere, forvaltning og næring, med fokus på økt dialog og større tillit mellom reindrift og forvaltning.

– Fleksirein skal utvikle kunnskap som kan sikre bærekraftig utvikling og økt produksjon i reindriften i Nordland. Vi jobber for å bedre forstå både barrierer og muligheter for en fleksibel reindrift i Nordland, som tar høyde for både naturgitte og forvaltningsmessige endringer, forteller Risvoll. 
 


Forholdet mellom reindrift og rovdyrforvaltning er komplekst og ekstra vanskelig i Nordland. Foto: Hans Arne Paulsen
 

Konfliktdemping i fokus
Fleksirein er finansiert av Reindriftens utviklingsfond og  samarbeider om kartarbeid med prosjektet «LOKAL ROVDYR», som ledes av forskningsinstituttet Ruralis.

– Dette prosjektet handler også om forholdet mellom rovdyrforvaltning og beitenæringer, og hvilken betydning det doble presset som behovet for bærekraftig vekst og økte rovdyrtall har lokalt, forteller Risvoll, som er Nordlandsforsknings partner i prosjektet. 

Både Fleksirein og LOKAL ROVDYR har en rekke nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere. Fleksirein er et forskningssamarbeid mellom Nordlandsforskning, Nord universitet, NIBIO, Duokta Reinbeitedistrikt og Stockholm Resilience Center. Fra Nordlandsforskning deltar Camilla Risvoll, Svein Morten Eilertsen, Aase Kristine Lundberg og Tone Magnussen. Professor Grete Hovelsrud deltar fra Nord universitet. Ildgruben Reinbeitedistrikt deltar også gjennom et eksisterende prosjekt i samarbeid med NIBIO. Prosjektet LOKAL ROVDYR kan du lese mer om her.

Nordlandsforskning
Postboks 1490
N-8049 Bodø
Norge

Besøksadresse: Universitetsalleen 11
Tlf: +47 75 41 18 10
E-post nf@nforsk.no

Bank konto: 4500 55 98811
NO/VAT 989 714 309 MVA
Personvern