Et nordnorsk reiseliv i verdensklasse

Nina Prebensen innleder.
Nina Prebensen innleder.

- Hvordan får vi dette til? Solid forskning for og med næringa er viktige ingredienser, innledet professor Nina Prebensen, Opplevelser i nords seminar under Arctic Frontiers i Tromsø. Nordlandsforsknings Einar Lier Madsen er prosjektleder for det statssekretær Grete Ellingsen kalte det største forskningsprosjektet på reiseliv i Europa.

Prebensen arbeider ved UiT og Høgskolen i Buskerud og Vestfold, og har deltatt i prosjektet Opplevelser i nord siden forberedelsene startet for 7- 8 år siden.

- Vi trenger mer kunnskap om hvordan turistene vurderer og velger reisemål. Til tross for at de fleste turistene blir fornøyde, velger de gjerne et annet reisemål neste gang. Dette forklares gjerne ved at de ønsker nye opplevelser og erfaringer. Er det elementer ved reisen som bidrar til at noen (ca. 10-20 %) likevel ønsker å komme tilbake? Slike spørsmål har vi stilt oss og vi begynner å se mønstre, fortalte Prebensen.

Opplevelser i nord prosjektet er finansiert under Forskningsrådets Nordsatsingsprogram, som alle viste seg fram under Arctic Frontiers. Forskningsprosjektet har samarbeidet mye med internasjonale forskningsmiljø, og har samarbeidet tett med reiselivsnæringa i landsdelen.

Ketchup-effekt

Vi har allerede publisert spennende funn i internasjonale tidsskrifter og bøker. Likevel, vil mye av resultatene fra forskningen komme de nærmeste årene. Vår forskning har bidratt til å forstå opplevelsesbaserte næringer ut fra nyere perspektiver, understreket Prebensen.

- Jo mer tid turistene bruker på forberedelsene og på selve reisen, jo mer verdsettes reisen. Dette og flere andre ting vet vi, for vi har spurt tusener av turister, fortalte Prebensen.

Reiselivsnæringen hører ikke hjemme under service-paraplyen, men mange servicebransjer kan selge sine tjenester dersom turistene velger å komme. Det er opplevelser som tiltrekker turistene. De besøkende vil være med å produsere sine egne opplevelser. Dermed må de opplevelsesbaserte næringene lære seg å produsere/designe opplevelsene.

Grunn til å dra? Hvorfor reise?

Dorthe Eide, leder av den ene arbeidspakken og fra Nord universitet, snakket om ‘reason to go’, eller grunn til å reise. Hun vektla hvor viktig det er med innovasjon for reiselivsnæringa og hvordan de i prosjektet har laget metoder for å jobbe med innovasjon og få fram de gode ideene.

Hin Hourau Heemstra er en av de som har skrevet doktorgraden sin i Opplevelser i nord. I seminaret dro hun fra sine funn fra sine studier av hvalsafari-turisme og slo et slag for det som kalles scientific tourism – vitenskapelig reiseliv. Der kan turister hjelpe forskere og få en bedre opplevelse ved å hjelpe de som forsker på hvalene.
-Turister vil gjerne ha ny kunnskap, sa Heemstra.

Elisabet Ljunggren fra Nordlandsforskning, snakket om hvordan kjønn og innovasjon henger sammen. – Det er ikke bare mannlige bedriftsledere som burde holde på med innovasjon, kvinner og ansatte på alle nivå trengs i slike prosesser og har andre perspektiver, sa Ljunggren. Som dro fram den tissetrengte Svalbardturistens dilemma, som et område med behov for nyskaping.

Fra ordinært til ekstraordinært

Nina Prebensen er leder av en rekke prosjekter som ser på ulike deler av reiselivet, og med en svært tverrfaglig tilnærming.

Hvilke utfordringer står de ekstraordinære opplevelsene i nordområdene over for? Frank Lindberg understreket at turistene må bli utfordret, de må legge inn en innsats om opplevelsen skal bli ekstraordinær og bli oppslukt av selve opplevelsen. For å få dette til må turisten bli forberedt på det som skal skje, og næringa må ta hensyn til at ulike nasjonaliteter og kulturer har ulike forutsetninger.

Tilfeldig turisme

Tove Dahl, professor ved institutt for psykologi ved UiT, snakket om alt det som tilfeldigvis skjer på reisen. Det må være rom for at tilfeldige og uventede ting kan skje. Hun har selv tilbakelagt 2200 km på veien for å studere det som skjer på veien til opplevelsen. Skilt kan for eksempel gi merverdi og, menyer det samme.

Audun Hetland, skriver doktorgraden sin i Opplevelser i nord, hans innlegg hadde tittelen; Hvorfor risikere livet for moro?

- Dette er ikke noe nytt, også Shackleton fikk mange søkere til denne annonsen (se foto av Hetland i bildegalleri). Adventure tourisme er det som vokser raskest.
Hetland viste hvordan de måler følelsene til de som holder på med for eksempel skikjøring, basehopping, for å forstå motivasjonen bak bedre.

Paneldiskusjon med næringsliv, statssekretær og forskere

Grete Ellingsen, statssekretær fra kommunal- og moderniseringsdepartementet, innledet paneldebatten med godord til Opplevelser i nord, som det største reiselivsprosjektet i Europa for tiden. Paneldebatten dreide som om hva som skal til for at vi får et reiseliv helt i verdensklasse i nord. Ellingsen svar på dette var; mer forskning og mer samarbeid i næringa.

- Delta i nettverk, det gir læring, samarbeid og bedre opplevelser for de som reiser, det var budskapet fra flere av paneldeltakerne fra næringa.
- Her lærer vi av hverandre og samarbeider i stedet for å konkurrere, fortalte Geir Stokke fra Polaria.

Ellingsen fikk også spørsmål om bedre ordninger for finansiering av forskning på dette feltet, noe hun noterte.

- Vi må ligge ett steg for hele tiden og utvikle oss, Geir Stokke. Vi må skape trender og behov og ikke bli fornøyd og stå stille.

- Reiselivsnæringa må være både innovativ, profesjonell og kundeorientert, Dorthe Eide.

- Hvorfor gir vi bort fisken vår gratis? Slike kritiske spørsmål må vi også stille oss, sa Nina Prebensen.

Arctic Frontiers

Seminaret samlet folk fra reiselivsnæringa, og det var folk fra Island, Alaska, Finland og Norge tilstede. Seminaret var en del av Arctic Frontiers som er en konferanse som hvert år i januar samler rundt 1400 deltakere fra forskning, næringsliv og myndigheter for å diskutere framtiden i nordområdene.

Dorthe Eide gir en oversikt over prosjektene i arbeidspakke 1.

Dorthe Eide gir en oversikt over prosjektene i arbeidspakke 1.

  • thumbnail
  • thumbnail
  • thumbnail
  • thumbnail
  • thumbnail

Nordlandsforskning
Postboks 1490
N-8049 Bodø
Norge

Besøksadresse: Universitetsalleen 11
Tlf: +47 75 41 18 10
E-post nf@nforsk.no

Bank konto: 4500 55 98811
NO/VAT 989 714 309 MVA
Personvern