Language

Bidrar i internasjonal forskningsbok om vandring

Nordlandsforskning og Merete Kvamme Fabritius er representert i The Routledge International Handbook of Walking (2018).

Routledge er et av verdens største akademiske forlag for humaniora og samfunnsvitenskap. Forlaget publiserer jevnlig ulike «international handbooks», som dekker et spesielt fagfelt eller tema. I følge Routledge er bidragsyterne i disse bøkene plukket ut på bakgrunn av sin kunnskap på feltet, og Nordlandsforskning er derfor svært fornøyd med, nok en gang, å få en av våre forskere inkludert. Håndboken om vandring samler forskning om å gå eller vandre, fra mange ulike fagdisipliner.

– Jeg har skrevet om hvordan gårdbrukerne i et lite lokalsamfunn kollektivt etablerte en organisert skyssvirksomhet i 1923, ut fra etterspørsel etter transport fra turistene som ville gå eller vandre til den ikoniske Briksdalsbreen på Vestlandet, forteller Fabritius.  


Merete Kvamme Fabritius. Foto: Morten Ovesen


Betalt skyssplikt
I artikkelen «Community benefits from walking tourism in Western Norway», analyserer hun utviklingen og tilpasningene av turistskyss-virksomheten i Oldedalen, fra den tok til på slutten av 1800-tallet og frem til i dag.

– På 1800-tallet begynte det europeiske aristokratiet å vende nesen nordover i Europa. på jakt etter vill, ekte og såkalt autentisk natur, forteller Fabritius.

Vestlandet ble en populær destinasjon. Norge var på denne tiden et relativt fattig land og bøndene i Norge hadde skyssplikt, men kunne ta seg betalt. Velstående turister som etterspurte transport, var derfor en viktig kilde til inntekt.

– Med dagens terminologi ville vi sagt at denne turismen var en kilde til økt verdiskaping. Det var nok store variasjoner rundt omkring i landet, men turismen på Vestlandet fikk stor økonomisk betydning for landsdelen, sier Farbritius.
  


Hestedrosjene står klar til å ta imot turister i Oldedalen en gang på 1900-tallet. Foto: Nasjonalbiblioteket


Stadige endringer i betingelsene
Den veiløse Oldedalen i indre Nordfjord hadde alt turistene lette etter: Fjord, fjell og – ikke minst –brearmer. For å nå den mest tilgjengelige brearmen i Briksdal, måtte turistene ha transport både med båt og hest og kjerre. I 1923 etablerte bøndene i dalen derfor eget skysslag med eget regelverk, som blant annet sikret faste priser for transporten. Det var i tråd med lovens bestemmelser om skyssplikten for bøndene i Norge. Men så ble loven opphevet i 1924.

– Artikkelen viser hvordan de lokale bøndene tilpasset virksomheten og regelverket for skysslaget i takt med de endringene og utfordringene som kom etter hvert som samfunnet utviklet seg, forteller Fabritius.

– Faktorer som endringer i lovverk, bedre infrastruktur, endringer i landbruket, privatbilisme, økende turisme og ulykker i hesteskyssen, fikk betydning for hvordan bøndene utviklet og organiserte denne virksomheten.     

Tilpasningsdyktig skysslag
95 år senere lever skysslaget fremdeles i beste velgående, selv om hester nå er byttet ut med motoriserte kjøretøy. I sin artikkel følger altså Fabritius skysslaget som aktør i en reiselivsbransje som utvikler seg i takt med samfunnsendringene.

– Bøndene i Oldedalen har i tre, fire generasjoner klart å opprettholde denne kollektivt og lokalt drevne skyssvirksomheten, og dermed beholdt inntektene i lokalsamfunnet. Det har de greid gjennom å gjøre endringer og tilpasse seg stadig nye rammebetingelser, sier forskeren.

Her kan du lese mer om The Routledge International Handbook of Walking og Kvamme Fabritius’ artikkel «Community benefits from walking tourism in Western Norway».

 

Nordlandsforskning
Postboks 1490
N-8049 Bodø
Norge

Besøksadresse: Universitetsalleen 11
Tlf: +47 75 41 18 10
E-post nf@nforsk.no

Bank konto: 4500 55 98811
NO/VAT 989 714 309 MVA
Personvern